som regel naar jeg blogger sitter jenny ved min side og ler, nikker og retteleser. denne gangen tar hun frem boka hun kjoepte i portugal og setter seg i et hjoerne av internettkaffeen. ta det som et hint, denne gangen har jeg masse aa si. 9ps; shift knappen funker ikke0.
jenny avsluttet med aa fortelle om solgaarden, men jeg ville ogsaa si litt om til hvilken grad generoes pablo var. jeg har ikke ord. ingen ord. og godt er det, for annet enn i la vila joiosa var ikke min erfaring med spanjoler den beste. vi hadde en fantastisk tid paa solgaarden og i terra mitica. da vi kom til togstasjonen i madrid, derimot, var saken en annen. det spanske togselskapet som er saa faelt at jeg ikke en gang vil bruke navnet deres her paa bloggen vaar. de eier ikke kundeservice. jeg kunne ventilert om dette lenge, men jeg skal proeve aa gjoere en lang historie kort, saa her kommer det; #1, vi ble feilinformert og kunderservise sa de ikke snakket engelsk; #2, mannen jeg snakket med lo av meg og forlot med midt i samtalen, #3, vi rakk ikke toget pga feil informasjon, og personen som hadde malinformert meg insisterte paa at hun hadde gitt meg rett informasjon, men at jeg ikke hadde faatt det med meg, #4, samme kvinnfolket som sa hun ikke snakket engelsk, hjalp noen minutt senere turistene bakk meg i koeen paa engelsk, #5, vi maatte betale titalls euro over hva som skulle vaere noedvendig. alt i alt ble jeg latterliggjort, ignorert og misinformert av de ansatte i dette selskapet. ikke en bra erfaring. de oppfoerte seg som barn, viftet bort det jeg sa, lo og snudde ryggen. jenny traff til slutt paa em hyggelig aa behjelpelig ansatt som hjalp oss med aa planlegge ruta ut av spania. skal si det var deilig aa komme over grensa til frankrike etter timer med frustrasjon, taarer og sinne. naar en blir saa sint at en har lyst til aa karatesparke, uppercutte og backhande en person paa en gang er det virkelig upraktisk aa ha en kropp som skyller ut sinne i taarer. paa den andre siden er det kanskje ikke saa negativt allikevel. velvel.
foer alt dette hadde vi en tur til portugal som vi fryktet kom til aa bli en bomtur men som egentli ikke ble det allikevel. vi kom til lisboa med nattoget fra madrid den 25. august, brukte dagen paa aa sove litt paa togstasjonen i lisboa, saa paa aa vandre gatelangs i byen, og deretter kino. vi betalte 10€ for to biletter til filmen friends with benefits, og var overrasket over hvor mange eldre 9serrioest pensjonister0 som satt i salen med oss. er portugal tilfeldigvis uberliberalt eller noe/
etter en dag i portugal tok vi natttoget tilbake til madrid kvelden den 25, satt paa spanske tog hele dagen den 26, tok natttog til paris den 26 og reiste hele dagen den 27 til vi kom til york, sweet york. jeg har heller ikke ord for hvor fantastisk dette var.
da vi skulle til aa gaa av toget i york spurte vi en tilfeldig medpassasjer om han visste hvor togstasjonen laa i forhold til byen og hosteller. han tok oss med i taxien, slapp oss av paa byens hostell og gav oss nummeret sitt. 2if you children have any trouble, give me a call. and i don’t meen children in a belitteling way, but in an affectionate way2. hostellet var saa klart fullbooket, og vi bestemte oss for aa gaa mot sentrum aa se om vi saa noen skilt eller plasser som hadde ledige senger. med min fantastiske retningssans gikk vi selvsagt ut av byen, og kom til slutt til bymuren. takk til jennys fantastiske kunst sans, la vi merke til at bymuren var finere paa den siden jeg trodde var innsiden av byen, og anntok at vi maatte vaere paa feil side av muren. vi spurte de foerste forbipasserende hvilken side av muren vi var paa, og etter at de spurt oss hvor vi skulle, ble de staaende med oss ute i den bloete, kjoelige kvelden, i mer enn en halv time, med hver sin iphone, paa internett, letende etter ledige senger. de ringte en titalls plasser, ingen hadde ledige senger eller tips om hvor vi kunne henvende oss. Til slutt bestemte vi oss for aa ringe mannen med skjorte og slips som vi traff paa toget, han gav oss adressen til en rugbyklubb, en taxi sentral og sa vi kunne bli med ham hjem. Vi hoppet i taxien, ankom klubben, og der stod han ventende, og tilbydde seg aa betale for taxien.
Har du noen gang sett paa med hjarta paa rette staden, kan du kanskje forestille deg hvordan musikken, folkene og atmosfaeren i denne pubben var. alle kjente alle, fremmede kyssa oss paa haanda da vi hilste, jenny ble dratt med opp paa dansegulvet av en mann som for 20 aar siden var betatt av kona til mannen vi skulle hjem til. dette fortalte han oss og smilte, med null tegn til bitterhet, bare glede og vennskap. verten vaar spanderte bringebaercider paa oss, og vi satt der sammen med lokale, som var vennlige nok til aa ikke kommentere det faktum at vi luktet, 3 nattog etter hverandre kan ha den effekten, eller at jeg gikk i pyjamas.
klokka ti gikk vi hjem til verten vaar, traff kona og den midterste dattera som var hjemme fra universitet og jobb i london, katten og hunden. vi ble tilbydt mat og te, redd opp senger til og fikk dusje! foerst da kommenterte de at det kunne vi nok trenge. vi sov som steiner, og vaaknet av at familien beklgte seg for braaket paa natta. en familiemedlem hadde hatt ei ulykke, og de maatte dra til sykehuset. vi hadde sovet gjennom det hele og syns jo det var bakvendt at de ba om unskyldning for det. de stellte likevel til frokost for oss, fulgte oss til bussstoppet med instruksjoner om hvor vi skulle gaa av, og med tilbud om aa hooke oss opp med andre folk i hele uk om vi skulle trenge overnatting. for noen folk, jeg har ikke ord.
vaar konklusjon er at i yorks faar du mye mer enn hva du ber om, og vi har storkost oss! neste stopp edinburgh!
Ciao 
